Har du sett på kvitteringen fra matbutikken i det siste og tenkt «hjelp»? Matprisene har skutt i været, og likevel bærer den gjennomsnittlige nordmannen ut tusenvis av kroner rett i søppelkassa hvert eneste år.
Vi kaster fullt spiselig mat i et skremmende tempo. Ofte skjer det ikke fordi maten faktisk er dårlig, men fordi vi blir usikre på en dato, eller fordi råvaren har mistet sitt «perfekte» butikkutseende.
Her på LevEco vet vi at den raskeste veien til en grønnere hverdag og en tykkere lommebok, starter i ditt eget kjøleskap. Her er 5 typiske matvarer vi vraker altfor tidlig – og oppskriften på hvordan du forvandler dem til sparte penger.
1. Den «utgåtte» melken
Fellen: Vi ser på kalenderen, ser at melken, rømmen eller fløten gikk ut i går, og skyller alt ned i vasken uten å mukke.
Løsningen: Stikk nesa i kartongen! «Best før» betyr som regel «helt super i mange dager etterpå» så lenge den har stått kaldt. Er du likevel skeptisk til å drikke melken bar?
- Tryllekunst: Sur melk er bakeverdenens best bevarte hemmelighet. Syren gjør sveler, vafler og pannekaker uendelig mye saftigere og luftigere.
- Fløtetrikset: Har du en skvett kremfløte igjen? Frys den ned i et isbitbrett! Neste gang du lager saus eller suppe, popper du bare oppi et par fløte-terninger.
2. Brødet som ble til en murstein
Fellen: Halve brødet ligger igjen på benken, og nå er det så hardt at det kan brukes som dørstopper. Rett i matavfallet.
Løsningen: Et tørt brød er ikke et ødelagt brød – fuktigheten har bare fordampet. Nordmenn kaster over 100.000 brød hver eneste dag, noe som er et massivt tap for privatøkonomien.
- Krutong-magi: Kutt brødet i terninger. Vend dem i litt olivenolje, havsalt og kanskje litt hvitløkspulver. Stek dem gylne i ovnen (ca. 200 grader i 10 min). Vipps, så har du luksuskratonger til salater og supper som koster skjorta i butikken.
- Alternativ: Tørk det helt, kjør det i blenderen, og du har ditt eget strøbrød (griljermel) til fiskegrateng og kjøttkaker.
3. Slappe og deprimerte grønnsaker
Fellen: Gulrøttene er bøyelige, brokkolien ser utslitt ut, og salatbladene henger med hodet. Det ser uappetittlig ut, og vi kaster dem.
Løsningen: Grønnsakene mangler bare én ting: Vann. De har fremdeles all næringen og smaken i behold.
- Sjokkterapi: Gi dem et isbad! Legg slappe gulrøtter eller visne salatblader i en bolle med iskaldt vann i 30–60 minutter. Du vil bli sjokkert over hvor mirakuløst sprø de blir igjen.
- Varmebehandling: Er de forbi isbad-stadiet? Kokt, bakt eller stekt fikser alt. Kutt dem opp og sleng dem i en asiatisk wok, en fyldig tomatsaus eller mos dem inn i en næringsrik grønnsakssuppe.
LevEco-regelen: Ingenting kastes før det har fått sjansen til å bli en suppe eller wok!
4. Den ubrukelige osteskorpen
Fellen: Hvitosten er spist opp, bortsett fra den harde skorpen nederst som høvelen ikke lenger får tak i.
Løsningen: Ost er en av de dyreste råvarene vi har i kjøleskapet, og blir aldri dårlig så lenge du unngår synlig mugg (og selv det kan ofte skjæres bort).
- Gull i fryseren: Ha en fast plastboks i fryseren. Hver gang en ost nærmer seg slutten, tar du frem rivjernet, rasper opp restene og kaster det i boksen. Neste gang det er tacofredag eller hjemmelaget pizza, slipper du å kjøpe en svindyr pose med ferdigrevet ost – du har jo din egen, gratis blanding!
5. Kjøleskapets småspøkelser (restene)
Fellen: Du setter en liten boks med tre kjøttboller og en halv desiliter ris i kjøleskapet. To dager senere føles det ikke som et verdig måltid, og det går i søpla.
Løsningen: Snu tankegangen! Smårester er ikke et halvveis måltid, det er gratis ingredienser til morgendagens fest.
- Restefest: Innfør ukentlig restetapas. Har du litt tacokjøtt, noen kjedelige grønnsaker og en tortillalefse? Lag quesadilla. Har du poteter og pølsebiter? Pytt-i-panne med et speilegg på toppen.
Å kutte matsvinn handler overhodet ikke om å spise dårlig mat eller fire på livskvaliteten. Det handler om å bruke kreativiteten til å beholde pengene der de hører hjemme: I din egen lommebok.
Hva er ditt aller beste triks for å bruke opp matrester i hverdagen? Del det gjerne i kommentarfeltet under – la oss inspirere hverandre til å bli bedre matreddere!
Legg igjen en kommentar